Norsk deltakelse i Erasmus+ i grunnopplæringen 2021

Erfaringer fra pandemien

Avslutningen av forrige programperiode i Erasmus+ og oppstart av ny programperiode ble preget av pandemien. Prosjekter ble utsatt, og dette påvirket søkning til nye prosjekter. Pandemien har ført til stopp for mobilitet som står sentralt i det internasjonale samarbeidet i grunnopplæringen. En undersøkelse viser at en stor del av prosjektene opplevde at både elevenes og de ansattes kulturelle, sosiale og faglige utbytte er blitt påvirket negativt ettersom de ikke har kunnet møtes. Veletablerte samarbeidsrelasjoner er viktig for å holde prosjekter i gang, men flere av de nyetablerte samarbeidskonstellasjonene utsatte prosjektarbeidet. Pandemien har bidradd til et løft for digitalisering i de administrative sidene ved prosjektene. Imidlertid har blandet mobilitet som erstatning for fysisk mobilitet, ikke blitt tatt i bruk i særlig grad, og det har heller ikke blitt økt bruk av eTwinning.

Ny programperiode

Det nye Erasmus+-programmet er mer inkluderende og skal gi muligheter for økt bredde i deltakelse; for enkeltpersoner, utdanningsinstitusjoner og aktører/organisasjoner i samfunns[1]og arbeidsliv. Viktige nyheter for grunnopplæringen er at det blir mulighet for mobilitet for flere elever og for deltagere i voksnes læring. Det er innført samarbeidsprosjekter med færre partnere, noe som vil gjøre prosjektene enklere å administrere, og budsjettene er blitt mer fleksible. Lærerakademier er innført som nytt tiltak, og Idrett er blitt mer lik de andre delene i Erasmus+ og kommer inn som desentralisert tiltak fra 2023.

Ny politikk

Internasjonalisering blir nevnt i flere politiske dokumenter. Det er stor grad av overlapp mellom norsk og europeisk utdanningspolitikk, og Erasmus+ fremheves som et viktig verktøy for kvalitetsutvikling i norsk utdanning. I Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden (Fullføringsmeldingen) fremheves internasjonalt samarbeid som viktig. Mobilitet i grunnskole og videregående opplæring kan gi motivasjon til mobilitet i høyere utdanning og bidra til økt studentmobilitet, noe som er et politisk mål i Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter - Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning (Mobilitetsmeldingen). Det er utarbeidet en nasjonal strategi for Erasmus+ med satsingsområder og mål, og Erasmus+ er omtalt i regjeringens strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet. Det er økt oppmerksomhet knyttet til livslang læring, og dette er i samsvar med satsing i Erasmus+. Mål og prioriteringer for programmet er i stor grad sammenfallende med norsk utdanningspolitikk. Dette gjør Erasmus+ til et godt virkemiddel som kan bidra til å nå viktige utdanningspolitiske mål.

Deltakelse i tall og figurer

Fremstillingen av ulike aktørers deltakelse i form av innvilgede prosjekter tar utgangspunkt i de sentrale målene som er satt i strategien. Selv om det var en spesiell start på den nye programperioden, synes det å være stor interesse for deltakelse, og prioriteringene i prosjektene er i stor grad i tråd med forventningene i strategien.

Experiences from the pandemic

The end of the previous programme period and the start of the new programme period were marked by the pandemic. Projects were postponed, and this influenced applications for new projects. The pandemic has led to a halt to mobility which is important for international cooperation in primary and secondary education. A study shows that a large proportion of the cultural, social and academic benefits of students, pupils and employees have been adversely affected as they have not been able to meet. Well-established collaborative relationships are important for keeping projects in the process, but several of the newly established collaborative constellations postponed the projects. The pandemic has been a boost for digitalisation in the administrative aspects of the projects. Blended mobility as a substitute for physical mobility, has not being adopted to a great extent, nor has there been increased use of eTwinning.

New Program Period

The new Erasmus+ programme is more inclusive and will provide opportunities for increased breadth of participation; for individuals, educational institutions and actors/organisations in society and working life. Important news for primary and secondary education is that there will be an opportunity for mobility for more pupils and for participants in adult learning. There has been introduced a new format of collaborative project with fewer partners, which will make projects easier to manage, and budgets have become more flexible. Teacher academies is a new initiative, and Sport has become more similar to the other parts of Erasmus+ and will be a decentralized action from 2023.

New politics

Internationalisation is mentioned in several political documents. There is a high degree of overlap between Norwegian and European education policy, and Erasmus+ is highlighted as an important tool for quality enhancement in Norwegian education. In the White Paper, Meld. St. 21 (2020–2021) Completion Reform – with open doors to the world, the importance of international collaboration is emphasised. Mobility in the school sector can provide motivation for mobility in higher education and contribute to increased student mobility, which is a political goal in the White Paper Meld. St. 7 (2020–2021) A world of opportunities - International student mobility in higher education. A national strategy has been developed for Erasmus+ with focus areas and objectives, and Erasmus+ has been mentioned in the strategy for strengthening the role of civil society in the field of integration. There is increased attention related to lifelong learning; and this is consistent with priorities in Erasmus+. The objectives and priorities for the programme are in line with Norwegian education policy. This makes Erasmus+ a good tool to achieve important political goals in education.

Participation in numbers and figures

The presentation of the participation of different actors in the form of granted projects is based on the central objectives for the national strategy. Although it was a special start to the new programme period, there seems to be a great deal of interest in participation, and the priorities in the projects are largely in line with the expectations in the strategy.