Hopp til hovedinnhold

Norsk deltakelse i Erasmus+ i grunnopplæringen 2020

RapportTilhører rapportserie: Nei

Rapporten gir en oversikt over norsk deltagelse i Erasmus+ i grunnopplæringen som omfatter barnehage, skole, videregående skole, fag-og yrkesopplæring og voksnes læring i nåværende programperiode.

Utgiver:Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku)
Redaktør:Ragnhild Tungesvik
Forfattere:Henrik Arvidsson, Ole-Johan Berge, Stig Pedersen, Sofie Tetler, Agnete Wiborg
Publisert:08.12.2020

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over norsk deltagelse i Erasmus + i grunnopplæringen og omfatter barnehage, grunnskole, videregående skole, fag- og yrkesopplæringen og voksnes læring. Dataene er i hovedsak fremstilt fylkesvis. Bakgrunnen for dette er at fylkeskommunene som skoleeier er en viktig aktør i denne delen av utdanningssektoren, og videregående opplæring utgjør den største delen av budsjettet. Oversikten viser deltagelse de siste tre årene og totalt i programperioden 2014-2020.

Oversikten viser variasjon mellom fylker når det gjelder deltagelse i Erasmus+. Variasjon har på ulike måter sammenheng med folketall, bosettingsstruktur, næringsstruktur og tilstedeværelse av høyere utdanningsinstitusjoner. Det er forskjeller mellom fylkeskommunene i hvordan de prioriterer og organiserer internasjonalt samarbeid på utdanningsområdet og hvilke ressurser og kompetanse de har til rådighet. Det er også variasjon i hvor lang erfaring fylkeskommuner og andre aktører har med internasjonalt arbeid. I noen fylker er det relativ stabil aktivitet knyttet til ulike tiltak, mens i andre er det stor variasjon i interesse og deltagelse i ulike tiltak over tid. Både Trøndelag og Vestland har hatt relativt stabil og høy deltagelse i hele perioden og har også deltatt i prosjekter som får tildeling direkte fra Europakommisjonen. Troms og Finnmark har relativt lav deltagelse i ulike tiltak, noe som delvis kan forklares med den geografiske avstanden som har betydning for utgifter og reisetid knyttet til europeisk samarbeid. Fylkene i nord er mer aktive i prosjekter som fokuserer østover mot Russland. Også Agder har hatt relativ lav deltagelse. Fylkene som har fått flest tildelte midler per capita er Trøndelag, Møre og Romsdal og Viken, og største tildelte beløp i absolutte tall har gått til Trøndelag, Viken og Vestland.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt mål for mobilitet for inneværende programperiode. Disse målene vil i all hovedsak bli oppnådd med god margin ut fra antallet tildelte mobiliteter. Fag- og yrkesopplæringen utgjør den største delen av budsjettet i grunnopplæringen, og interessen for mobilitet for elever og lærlinger i tillegg til ansatte, har vært stor, og jevnt stigende i hele perioden. Innenfor voksnes læring har det vært en markant økning i interesse og deltagelse, mens innenfor barnehage/skole har det vært noe nedgang de siste årene. Ansattmobilitet fordeler seg relativt likt mellom kursdeltagelse og jobbskygging. En analyse av deltagerrapporter fra alle som har vært på utenlandsopphold, inkludert elever og lærlinger, viser at det store flertallet er svært fornøyde med det generelle utbyttet av oppholdet.

Den overordnede målsettingen for deltagelsen i programmet er at det skal bidra til økt kvalitet i norsk utdanning, og det er stor grad av sammenfall mellom målene for Erasmus+ og norsk utdanningspolitikk. Mobilitet i Erasmus+ bidrar til å gi internasjonal erfaring og økt faglig og språklig kompetanse. Programmet har også bidradd til regional utvikling gjennom økt samarbeid mellom skole og næringsliv og til å utvikle profesjonelle nettverk som inkluderer internasjonale aktører, for både lærere og bedrifter. Integrering har vært et gjennomgående tema i hele programperioden. Gjennom Erasmus+ har norske utdanningsinstitusjoner fått mulighet å styrke dette arbeidet ved å utveksle erfaringer med andre land og utvikle verktøy som kan bidra til bedre læring.

Norske aktører har deltatt i 880 partnerskap i løpet av hele programperioden, 225 som koordinator og 655 som partner. Til sammen betyr det at norske institusjoner har et stort internasjonalt nettverk som på ulike måter bidrar til utvikling av kompetanse og kvalitet i utdanningen.

Norge deltar også i prosjekter finansiert direkte fra Europakommisjonen. I sektorallianser, med deltagelse av aktører fra flere sektorer, deltar Norge i to prosjekter som koordinator og syv som partner og i pilotordningen Senter for fremragende yrkesfaglig utdanning deltar Norge i ett prosjekt som koordinator og i ett som partner. Dette er store prosjekter med høye krav til kvalitet.

Storbritannia er den mest populære destinasjonen for mobilitet innenfor alle tiltakene blant annet på grunn av språk og langvarig samarbeid. Spania, Tyskland og Italia er også blant landene flest reiser til. I Spania har norske aktører utviklet store nettverk med relevante faglige mobilitetsdestinasjoner for fag- og yrkesopplæringen, ettersom flere virksomheter med norske interesser har etablert seg der, ikke minst innenfor helsesektoren. Tyskland er ledende innen fag- og yrkesopplæringen og er et prioritert samarbeidsland som Norge har lange samarbeidstradisjoner med. Det kommer flest innreisende til Norge fra Tyskland, Frankrike og Danmark.

Erasmus+ er inne i siste året i nåværende programperiode. Det nye programmet er i store trekk en videreføring av det nåværende, men med økt fokus på å inkludere flere til deltagelse i programmet blant annet gjennom forenkling av søkeprosessen. Fylkeskommunenes utvidede rolle som regional aktør i kompetansepolitikken, fagfornyelsen i skolen og Kompetansereformens intensjoner om økt inkludering i arbeidslivet, gir økte muligheter for strategisk bruk og god deltagelse i det nye programmet.

This report gives an overview of Norwegian participation in three of the sectors within the Erasmus+ programme; school education, vocational education and training (VET) and adult education throughout the programme period (2014-2020). The data presented in the report mostly reflects how the different regions are using the programme. The reason for this is that the lion’s share of the budget within these sectors is allocated to the upper secondary level, which are, for the most part, owned by the county councils.

The analysis shows that there is large variation in participation between the different regions. This variation corresponds in different ways with population, presence of bigger cities, business structure and whether there are any higher education institutions in the region. Another explanatory factor is how the different county councils prioritize and organize their work with international cooperation in education, and what resources they assign to this work. The variation in the experience the county councils have with international cooperation also helps explain the differences. Some counties show steady participation throughout the programme, whereas in other parts of the country the interest and participation in different actions fluctuates over time.

At the outset of this programme period the Ministry for Education and Research stipulated several goals for Norwegian participation. These goals related mainly to the number of individuals who were participating in different kinds of learning mobilities. All the goals for the three sectors this report is studying, will be met and exceeded based on number of allocated mobilities. The interest for sending VET teachers, students and apprentices is large, and has been steadily increasing over the programme period. Within adult education, there has been a sharp increase in participation whereas the school sector has seen a small decline in recent years. An analysis of participant reports shows that an overwhelming majority are very satisfied with the learning outcomes of their mobilities.

The overarching goal for participation in the program is to contribute to quality enhancement in Norwegian education, and the goals for Erasmus+ and Norwegian education policy coincide to a large extent. Participation in Erasmus+ gives institutions and individuals international experience and increased professional skills. It also boosts individual’s language skills. The programme has contributed to regional development through increased cooperation between schools and business and by extending professional networks internationally, both for teachers and companies. Integration has been high on the agenda throughout the programme period, and Erasmus+ has allowed Norwegian education institutions to strengthen this work by exchanging experiences with other countries and jointly developing tools which can contribute to better learning.

Since 2014, Norwegian actors have participated in 880 partnerships. They have coordinated 225 partnerships and taken part as a partner in 655. In addition to this, Norwegian institutions took part in 1151 applications, which were not funded. This means that Norwegian institutions have a large international network which in different ways contributes to skills development and quality in education.

The Covid-19 pandemic has disrupted international cooperation in a major way. The number of mobilities carried out has dropped dramatically and partnership projects have had to find new ways of cooperating. Based on application data and input from the beneficiaries, we expect that the interest in resuming cooperation after the pandemic is over, will remain high.

Norwegian institutions also participate in the centralized actions. Two institutions coordinate a sector skills alliance, and seven other institutions take part in other alliances as a partner. One of the new Centres for vocational excellence is coordinated from Norway and a Norwegian institution is a partner in another. These are projects with a major focus on excellence.

The United Kingdom is by far the most popular destination for mobilities within all actions. The reasons for this are a low language barrier and a long-term cooperation. These mobilities may prove difficult to channel to other countries, should the UK not take part in the next programme period. Spain, Germany, and Italy are also amongst the most popular destination countries. One of the reasons for Spain’s popularity is that Norwegian VET schools have established large network with relevant professional mobility destinations. Many actors with Norwegian owners, such as for example caring homes, are active there. Germany has a strong VET tradition and is a country with strategic importance which Norway has long traditions to cooperate with. The countries sending the most individuals to Norway are Germany, France, and Denmark.

Erasmus+ is at the end of the current programme period. The successor programme is to a large extent a prolongation of the current one, but with increased focus on inclusion. The overlapping strategic priorities between Norway and Europe means good opportunities for an even more strategic use of Erasmus+ and high participation.